Heksenes gudinne
Gudinnen er kjent under 10 000 navn, slik Isis i sin tid var. Hun er kjent som "Queen of Heaven", "Lady of the Beast" eller bare "Lady".
Gudinnen er trefoldig, hun er Jomfruen, Moren og Volven. Alle er like erotiske og kunnskapsrike.

Hekser fra wiccanske tradisjoner identifiserer seg ofte lettere med Gudinnen enn Guden. Gudinnen finnes i alle jordiske gjenstander, og med alle hennes tre ansikter omfatter hun oss utenifra og innenifra.

Jorda er Gudinnen og Gudinnens livmor. Wiccans er jordens barn.

Trinity eller trefoldighet av Gudinnen er lokalisert til en tid lenge før kristendommen, og det er ikke alt for dristig å påstå at det ene er opphavet til det andre. Hver av disse aspektene har sin egen karakter, som gjør det helt unikt i forhold til de andre, hver av dem kan muligens forholde seg til våre indre aspekter av vår psyke.

Jomfruen representerer fødsel, selvstendighet, egoisme og søken. Moren er fødsel, innbyrdes beslektet, livgivende og skapende. Volven er død, fornyelse og ukjent. Sammen representerer de en kvinnes livssyklus. På lik linje med Gudinnen, har månen tre former: ny, full og nemåne. Enkelte religiøse grupper forbinder den mørke månen med Gudinnens fjerde ansikt; Den mørke Gudinnen.

Jomfruen er den yngste aspekten av Gudinnen, relatert med oppdagelse og den mest skapende aspekten av vår personlighet. Hun er uskyldigheten og mangel av bekymringer, gleden av levebrød. Jomfruen er derimot ikke jomfru i seksuell talemåte. Wicca gir ingen spesiell status til jomfruer, uten seksuell kontakt vil mennesket dø ut og viktige tradisjoner svinne hen. I Gudinnens første stadium brukes navnet Jomfruen for å beskrive det nye, energifulle og mystiske.

Jomfruen er assosiert med våren og begynnelse. Jomfruen blir tilbedt når våren er ny. Hun er lekende og vil forføre den unge Guden før han oppnår sin høye alder og inntar rollen som den Hornede Guden.

Dette kan vi kjenne igjen i naturen rundt oss. På sletter ennå dekket med snø stikker de første tulipanene hodet over snøen for å ønske solen velkommen. Dyr kommer ut av sine vinterboliger, med unge og lekne barn som lengter etter å utfordre en ny verden. Jomfruens festival er derfor Ostara, ca 21. mars, første vårdag.

Jomfruen er vanligvis tilknyttet med den tiltagende månen, fargene hvit og lyserød, og blomster, spesielt de ville og/eller hvite. Dyrene som er tilknyttet med henne er ugler, hjorter eller noe annet vilt dyr.

Ved Beltane, ca 1 mai, lykkes det Gudinnen å lure den unge Guden inn i et seksuelt partnerskap. Heksene feirer Beltane for fruktbarheten og skamløsheten som Jomfruen bringer med seg inn i natten. Etter Beltane fortsetter Jomfruen sin forføring av Guden. Hun er friheten, men kan ikke overgi seg til Guden før hun forstår hvilke krefter som hviler i hennes kropp.

Overgangen fra Jomfru til Moren skjer ved Midtsommernatten (Litha), 21. juni , den lengste dagen i året.

Moren identifiseres med fullmånen, som er patronesse av høstene og vokter over kvinner og dyrs fruktbarhet, og naturen generelt. Fargen Hennes er rød, og dyrene Hennes er katt, due eller delfin.

Moren føler fortsatt sin seksualitet, men fra hennes uskyld springer en evig kjærlighet og gjensidig respekt for Guden og livet omkring dem. Hun er klar for å inngå ekteskap med Guden, nå den Hornede Guden, og i hennes livmor vokser et produkt at deres kjærlighet. Verden gleder seg over det ufødte barnet. Blomster åpner sin skjønnhet for solen og bær faller ned for dens styrke.

Ved Lammas, den siste sabbaten for høsting, er hele verden gravid, ventende på å bli forløst.
Høstingen kommer med Mabon, ca 21 september. Gudinnen trår tilside for sin mann, Guden. Hun forlater jorden for å forberede dødsrike på ankomsten av Guden. Ved Gudinnens fravær forandrer naturen sine farger. Bladene blir sotgule og de siste fruktene etter Gudinnens tilstedeværelse blir høstet.

Gudinnen har intet bestemt ansikt i denne perioden, men ligger nærmest Moren. Dagene blir kortere og Solen begynner å miste sin glans, Guden sørger over Gudinnens fravær og mister sin styrke og varme.

Ved Samhain, ca 31 oktober, heksenes nyttår, forlater Guden jorden for å bringe tilbake Gudinnen. I noen myter blir Gudinnen holdt fanget i underverdenen og kan ikke forlate den. Jorden blir kaldere og verden lengter etter Gudinnen. Guden innser sin plikt over ofrer seg til døden for å bringe Gudinnen tilbake. Han bruker sine siste krefter på å videreføre sin kraft til det ufødte barnet, slik at barnet blir han selv. Dette er den første gjenfødelsen.

Med Gudens kjærlighet og styrke bryter Gudinnen seg fri fra underverdenen. Den høygravide Moren føder den reinkarnerte Guden ved Yule, ca 21 desember, den korteste dagen i året. Guden bringer Solen til verden igjen og dagene blir lengre og mildere. Gudinnen har utført sin plikt og inntar rollen som Volven.

Volven (også kjent som Hekate/Hecate, Cerridwen og Hel) er den gamle vise konen, knyttet til helbredelse og magi. Hun er visdom. Volven er den som renser, og har kraften til å avslutte ting. Og det fordi Volven er fryktet. Selv om vi ikke ønsker å gi slipp på det gamle, renser Volven dette vekk for å skape rom for nytt liv. Volven er vokteren.
Hun er tilknyttet til den synkende månen, og fargene er svart, dyp blå og den dypeste fiolett. Hennes korresponderende sesong er vinter, og hennes vanligste dyr er ugle, ulv, kråke og ravn.

Volven og den unge Guden hviler gjennom vinteren. Volven minner oss om årets begynnelse, vår barnslighet og nærhet til Moren.
Ved Imbolc, ca 2. februar, lærer Volven den unge Guden sin historie, forbereder han for hans manndom. Hun omfatter han med Kraften som vil utvikle han til Guden som Jomfruen forelsker seg i. Volven avslutter ikke bare vinteren, men også heksenes års-syklus. Etter Imbolc kommer Ostara igjen og slik fortsetter året.

Heksenes Gud

Guden, den Hornede Gud, heksenes Gud, fruktbarhetsguden, guden over skogene og markene.. Guden hersker over livet, men viktigs av alt, han er Herren over døden. Den Hornede Guden er Osiris. Sammen med Isis avlet han et barn, Horus, ved Beltane, og når han dør ved Samhain, gjenoppstår han som dette barnet ved Yule. Den Hornede Guden er også Pan/Mabon, hersker over jakten og alle dyrene i skogen, jaktguden som aldri vokste opp. Drept av sin bror Seth blir Osiris drevet til dødsriket for å dømme de døde, men gjenoppstår for å vise sin makt over døden. Med hjelp av Anubis veier Osiris de dødes hjerter for å bestemme deres skjebne. Men den Hornede Gud er ikke "Djevelen", men rettferdigheten. Den Hornede Guden kan sammenlignes med den kristne Guden, som skal dømme alle levende og døde.

Humbug
Mange tror at gudinnen er viktigst i Wicca. Dette stemmer ikke. Begge gudene må være med for at man skal kunne snakke om balanse, og det er nettopp dette Wicca handler om. Man kan derfor stille spørsmålstegn med retninger innen Wicca som kun fokuserer på gudinnen.
Diskuter dette emnet på Akasha.no diskusjonsforum!