Om Wiccas historie
Det desperate ønsket om en historie
Introduksjon
Hvorfor er historie så kritisk for menneskene? Er mangel på historie det samme som mangel på en identitet? Hvorfor er må Wicca dateres langt tilbake i tid for å bli tatt seriøst?
Overalt i bøker, filmer, websider kan du lese om hvordan Wicca er over 5000 år gammelt. Vi har gjort krav på Stonehenge og de gamle egyptiske/greske/keltiske/romerske/nordiske gudene og vi viser gjerne fram steinstatuer av gamle gudinner som et bevis på våre røtter. Men fakta er at dette er wiccans største løgn.
Wicca1 er rett over 50 år gammelt. Verken mer eller mindre. Da Wicca første gang ble introdusert til verden (1951, Gerald Gardner) ble det presentert som restene av en eldgammel europeisk fruktbarhetskult. Det ble kalt Den gamle religionen.
Den gamle religionen
Dette er en betegnelse som blir brukt om Wicca av praktiserende som ønsker å påpeke det de kaller Wicca's røtter til antikken, til før-kristen tid, i et desperat forsøk på å gi Wicca en historie.
Betegnelsen "Den gamle religionen" (The Old religion) ble først brukt i Quaestiones Naturales, eldgamle skrifter av den romerske historikeren Seneca. Den ble brukt om de Etruskanske troene og dyrkelsen av den store gudinnen av det gamle Europa. Charles Leland skrev om Toscansk heksekunst og kalte det den gamle religionen.
Noen tiår senere tok Gerald Gardner over ordet og brukte det om den britiske heksekunsten i boken Witchcraft Today. Gardner tok my fra den italienske heksekunsten/paganismen inn i hans tradisjon. Gardner innrømmer at han følte at Wiccas opprinnelse på de britiske øyene var resultatet av en blanding av de primitive, naturrelaterte, religionene fra de greske og romerske mytologiene.2
Det finnes historie kilder på at det fantes en organisert heksekunst i Europa. Bl.a Epodas of Horace (30 f.kr), Regino of Prum (906 f.kr), Milanese inkvisjonen (1390), Bressanene-saken (1457) og Girlamo Tartamottis notater (1749).
Den tidligste historien av en heks som tilhører en sirkel med grader og organisasjon er prestinnen Medea i gresk mytologi.
Heksenes relasjon til Hekate kan dateres tilbake til 500 f.kr (Rabinowitz).
Gamle tresnitt viser hekser i magiske sirkler så tidlig som det 16-århundret. En italiensk demonolog med navn Guazzo skrev i 1608 i boken Compendium Maleficarum at heksene kalte på elementene og at det fantes heksefamilier hvor kunsten gikk i arv.
Klassiske tresnitt og malerier fra renessansen fremstiller heksene samlet rundt alteret (ofte dekorert med gryter, rituelle kniver, hodeskaller o.l) for et måltid ved feiringen av en sabbat.
Kilder fra inkvisjonen i Venezia, Italia, fra 1550-1650 avslører at heksene brukte månefasene til magisk arbeid, ofte for helbredende arbeid.
Indikasjoner på en preservert tradisjon kan vises i eiendele fra en heks kalt Laura Malipero som ble tatt i 1654. Hun hadde bl.a på seg en bok med samlede tekser og egne skrevet tekster. Senere kjent som en Skyggebok.
I Aradia, Gospel of the Witches skrev Leland om hvordan heksene samles ved midnatt og dyrket en mannlig og en kvinnelig guddom. Det nevnes også at heksene var nakne.
Mange av punktene over ble senere tatt over av Gardner når han skrev om heksekunsten i England.
For å oppsummere;
Heksekunsten; i den forstand at den ikke inneholder tilbedelse av en guddom, kan dateres langt tilbake i tid. Disse menneskene ble også kalt "kloke koner" og har ikke så mye å gjøre med moderne heksekunst.
Gudinne-tilbedelse kan spores tilbake til før-kristen tid med Aradia, Diana og Hekate. Dette har derimot veldig lite å gjøre med Wicca slik vi kjenner det i dag.
Uansett, Wicca er og blir kun 50 år gammel.
1 Les mer om dette her; Om Wicca
2 Fra The meaning of Witchcraft, side 41