Pan
Pans far var den mektige Hermes, men hans mor sies å ikke være annet enn en gjeterjente. Pan er satyr. Da Hermes fikk se sin nyfødte sønn, syntes han at han var så rar at han pakket han inn i et hareskinn og tok han med til Olympen for å vise han frem. Her ble han godt likt, både for sin humor og sin vennlighet. Han var dessuten en fabelaktig fløytespiller, og er skaperen av panfløyten
Dette skjedde den gangen han forfulgte nymfen Syrinx. Han ville ha denne nymfen, men dette var ikke nymfen interessert i, halvt bukk som han var. Hun skapte seg derfor om til et siv. Pan plukket sivet og av syv sivstilker lagde han panfløyten.
Pan hadde et menneskes overkropp, men en geits bein og horn. Han var guden for enger, gjetere og skoger. Han likte spesielt godt selskapet med satyrene, og var både en dyktig danser og musiker. Han jagde ofte nymfer ut av skogen. Han hadde en fryktelig stemme som skremte dyrene i skogen. Ropet hans kunne stanse en hel hær og til og med rive ned bymurer. Frykten som oppsto ved dette ropet var bakgrunnen for ordet "panikk".
Pan hviler ofte midt på dagen i en grotte. Da må han ikke forstyrres ellers kan fryktelige ting skje. Nettopp derfor ble svært mange grotter innviet til Pan. Selv om Pan ikke hadde fått noe av skjønnheten fra sin far eller mor, fikk hans bror Dafnis det. Og alle nymfene la sin elsk på Dafnis, men dette tålte han ikke og døde av det.